-
Caroline Eriksen
Sportslig leder i Falk fotballklubb, alltid til stede for barna – på ordentlig.
Jannicke
Instruktør i korps i snart 30 år – korpshjertet som setter barn først.
Det er lett å se gløden når Jannicke snakker om korps. For henne handler det ikke først og fremst om noter, konkurranser eller prestasjoner. Det handler om mennesker. Om barn som vokser, finner sin plass og opplever mestring sammen med andre.
I snart 30 år har hun vært instruktør, og gjennom styrearbeid i Lysheim og som leder i Sidesporet har hun viet utallige timer til å skape gode opplevelser for barn og unge. Hun brenner for at alle barn skal få muligheten til å være med i korps. «Vi skal skape masse gøy,» sier hun. «Alle unger bør være med i korps.»
For Jannicke er korps mye mer enn musikk. Det er fellesskap, vennskap, inkludering og opplevelsen av å bli sett. Hun ønsker å vise barn hvilke muligheter de har, og er opptatt av at de skal få være med og påvirke. Barn har meninger, tanker og ideer som fortjener å bli hørt.
Hun beskriver seg selv som en som lytter. En som bygger relasjoner. «Unger må få lov til å ha en stemme. Når vi lytter til dem, gir det dem mye. Og vi får en enorm tillit tilbake.»
Gjennom årene har hun fått mange bevis på hva arbeidet betyr. Et hjemmestrikket pannebånd. Et tovet hjerte. En liten takk fra et barn som følte seg sett. Det er slike øyeblikk som gir energi til å fortsette. «Jeg får så mye påfyll. Det gir meg overskudd til å holde på videre.»
Hun er opptatt av at korpset skal være et sted hvor alle føler seg velkommen. Målet er å skape et attraktivt tilbud og et godt rykte i lokalmiljøet. Hun drømmer om at alle barn på Skoppum skal vite at de har en plass i korpset.
Samtidig ser hun verdien av foreldrene og de frivillige som gjør hjulene i organisasjonen mulig å holde i gang. Dugnader handler ikke bare om arbeid. De handler om teambygging, nye vennskap og følelsen av å høre til.
Jannicke har også sin egen historie med seg. Som 16-åring fikk hun revmatisme – en utfordring som kunne satt begrensninger, men som hun i stedet har lært å leve med. «Jeg har klart å omfavne gikta,» sier hun.
I dag finner hun også stor glede i å spille i voksenkorps. Ikke fordi alt må være perfekt, men fordi musikk er noe man skaper sammen. «Gleden ved å spille sammen med andre er viktigere enn at vi må være så veldig flinke.»
Og det stemmer ikke at korps betyr masse dugnad – det er et gammelt rykte de fortsatt sliter med å bli kvitt. Korpset er en aktivitet som kan følge deg gjennom livets opp- og nedturer – gull verdt i livets bølgedaler, som hun selv sier.